Pass på S'en!

Vår kjære Sa er omsider tilbake i sivilisasjonen. Etter en svært strabasiøs tur. Fordi flybilletten var til Las Palmas, og hun kom fra La Palma. Fredag den 13. slo til! Dette er en generell advarsel til alle som lar andre bestille flybillettene for seg: pass på s'ene.

Forøvrig kan man også melde at denne advarselen gjelder på generell basis - pass på S'ene, i alle fall de her i huset.

Høst/vinter

Når klokka er kvart over fire og dette er utsikten fra kjøkkenvinduet, er det på tide å vurdere å gå i hi. Men i det minste snør det ikke. Takk og lov.

SNIKFEMINISME

Trusepublikasjonen startet en debatt som vi ikke kan la ligge - er trusene et tegn på snikfeminisme?

Dette kan i utgangspunktet tyde på en radikalisering i en undergrund-feminist bevegelse, ergo kan det tyde på en farlig og villedende feminisme. Påstanden kan så klart kritiseres, og jeg har selv hatt mine tvil om saken. Likevel da jeg på morgenen i dag satte meg ned for å lese Dagbladet over kaffekoppen, fikk jeg bevis for påstanden til (L) "feminister mot svineinfluensa" stod det, med påfølgende sitat "viser trusa i protest".

Herregud da - er dette feminisme? ja, det kan vi stille spørsmål om, men til tross for det oppsiktsvekkende oppslaget, er dette kun et bevis på (L) sin påstand - dette er snikfeminisme - en ytterliggående reaksjon på samfunnet med svineinfluensaen som empiri.

Hvilke konsekvenser har dette for den "riktige" feminismen? (hva nå enn det måtte være). Utviklingen er brutal og skummel, moderne og ambasiøs - jeg ser frem til produksjonen av (nye) truser med trykk som "kvinner mot swineflu, naken er best, av med klærne og jeg liker ikke griser"

Ny leigetakars rom

RESA-jentenes kollega (i både eine og andre forstanden), Marx-Lenin, fant etter å ha lese bloggen vår ut at ho hadde lyst til å flytte inn på bøttekottet vårt. Vi har ikkje noko bøttekott, men vi har eit koffertkott. Der skal vi til og med få lys, om berre A og Si kjem seg på IKEA. "Ekko da i ekko vege" (ein eller annan dag i ei eller anna veke) skal vi publisere eit bilde av As bittelille rom (ho søv mellom det som ein gong var ei dør i ganga vår..) - men fram til dess: her, oppå alle koffertene, er det Marx-Lenin skal bu. Vi gler oss.

Jippi! ....eller?

Kom heim i går. Oppå frysa hadde nokon lagt ei avis som eg bare glimtvis oppfatta. Men glimtet var nok til å skjøne at HER var det gode nyhende:

Så i min lille naivitet eller i min overaktive hjerne (for så vidt to sider av same sak) gjekk følgande tankar gjennom hovudet mitt "nei så kjekt! OMG! Kva skal eg bruke 9 veker ferie på? Er dette noko LO har kjempa gjennom? Og dei raud-grøne har sagt ja til?! Så deilig!! Men må eg like LO nå? Og korleis i helsike skal eg få gjort noko som helst på jobb - det er jo vanskeleg nok å ta ut avspaseringa som det er i dag, ein har jo aldri tid til å ta fri. Er dette eit svineinfluensatiltak? Vent nå litt..."

For ja, vent nå litt. Kven er det som får 9 veker ferie? Jo, ungane i Osloskolen. Medan foreldra har like lite ferie som før. Torgeir Ødegård meiner at dette er ein god grunn til å sende ungane på sommarskolen i ferien. Joda.

Er det lærarar vi burde bli, heile bølinga?

Svin(at)e-influensa!

Sprøyter, vaksiner, masker, snørr og gørr er fremtredende i norske medier om dagen, og lesertallet øker stadig - svineinfluensa er blitt et svært populært begrep å bruke om dagen. Noe alle begrepshistorikere vet er at begrepene skiller seg fra ordene ved deres flertydighet, ergo er begrepet om svineinfluensaen like realativistisk som alle andre begreper.

Nei, jeg sier IKKE at det er alvorlig, men hvor skal grensen gå?

Norske medier var tidlig ute med å advare mot massehysteri, vel, da hjelper ikke akkkurat denne svineokkupasjons markeringen heller - snakk om dobbeltmoral:

Svin(at)e - influensa er en bedre betegnelse spør dere meg!

Ufrivillig eigenpleie

Eg hater, virkelig hater, ufrivillig eigenpleie.

Eg rekner med at dei fleste kjenner konseptet med eigenpleie - tid som "bare er di", der du kan gjere ting som gjer deg glad, gir deg energi eller får deg til å sjå betre ut (med eller utan tilføring av merkelege kjemiske masker på huden).

Mi form for eigenpleie plar innehalde følgande element: (a) film (b) bok (c) fotbad (d) mange store kopper te (e) store mengder musikk frå mi stadig voksande CD-samling og (f) - om eg føler for å slå på stortromma eller billedleg slå ut håret - fotbad. Og eg virkelig elsker akkurat det konseptet, fordi det gir den naudsynte energien som trengs for å få kvardagen til å gå.

Konseptet ufrivillig eigenpleie, derimot, er når ein ganske ufrivillig plasseres i senga si, fortrinnsvis under dyna, medan punkt a - e berre blir element med primærfunksjonen "bidra til å få tida til å gå".

Takk vere feber og ein mage som ikkje er heilt av det gode, har eg fått tid til slikt som sakpapirlesing, å (endeleg) sjå Fanny&Alexander - og å lese ut heile denne boka:

(...og kven var den idioten som fant ut at webcameraene skulle speilvende ting?!)

Eg har aldri vore spesielt stor fan av Kristopher Schau, og særleg ikkje når han går solo. (Etter å ha sett han ete Makrellsmoothie med heil råtten makrell og diverse ekle ingredienser i Gravane for nokre Quarter sidan, har han vel op mange måter mista dei stjerner han eventuelt måtte ha få bygd opp hos meg...)

Og derfor var det til min store overraskelse at eg, etter å ha lese eit intervju med han som dumpa ned i epostboksen på jobb, plutseleg stod inne i ein bokhandel og sa "den boka skal eg ha". Ho er kort, lettlest og ein tankevekkar. Og ein må-lesast.

Men det finst nokon gode ting med å vere sjuk også: ein set på ein heilt annan måte pris på dei ein omgir seg med. Desse søte sambuarane som stikk hovudet inn døra, snakkar litt om kva dei har gjort og overøser ein med sympati. Verda blir faktisk ein betre stad. Eg er nesten sikker på at det i seg sjølv gjer ein frisk!

Helsing ho med verdas beste sambuarar

Den som venter på noe godt, venter ei forgjeves!

Henrykt roper A "Jey" & "HURRA" fra stua, bare noen meter fra rommet til S. Det er en forunderlig og hengiven glede - nesten sånn man kan se religiøse mennesker i kirken har, når presten berører et tema de har kjært. Gleden er S sin fortjeneste, da hun som alltid med effektivitet i ermet har opprettet en blogg for kollektivet, en idè som har ligget i kulissene lenge. Vi vet alle forskjellen på tanker og handling, og for de fleste av oss blir det som oftes kun med tanken, derimot har S skjønt livets hemmligheter, og som det handlende menneske hun er, har hun i dag skapt stor glede for oss jentene i kollektivet. Takk S - den som venter på noe godt, venter ei forgjeves!

Hvem venter vi _egentlig_ på?

Si har hjemmekontor for å passe huset når feirerene kommer. Feierne kommer tirsdag mellom 8 og 11. I dag er det tirsdag mellom 8 og 11.

A kommer hjem. Og snakker om montører som skulle komme tirsdag. Mellom 8 og 11.

Si ser på A og sier, i ei svært belærende tone: "men i dag er det jo FEIEREN vi venter på". A ser forundra på Si og sier "men det er jo ikke før den 10.!"

Som selvsagt er helt rett.

Å vente på en feier som egentlig er en montør (og som til syvende og sist ikke ser ut til å ville dukke opp) fortoner seg litt som å vente på Godot. Da er det i det minste kjekt å vite HVEM man venter på...

Vis meg ditt undertøy, og jeg skal si deg hvem du er!

Vi har ikke til hensikt å drive offentlig skittentøyvask, verken av eget eller andres undertøy. Likefullt skal denne første bloggpost handle om truser. For det slo oss nemlig i dag at undertøyet sier en hel del om personen - det er ikke måte på hva man kan analysere seg frem til på bakgrunn av underbuksene. Vis meg dine underbukser, og du skal få en akademisk analyse av hvem du er. Hvor hører DU hjemme på det samfunnsvitenskaplige metodologiske kartet?

Bakgrunnen for hele diskusjonen var denne trusa her:

Sosialantropologisk truse. Men ikke si det til den sosialantropologisk-metode-hatende eieren!

Og la oss nå for all del presisere at du her IKKE utsettes for skittentøy - denne er så uvaska at da den kom i hus for få timer siden, var den iført prislapp på vaskelappen som nesten var større enn trusa..

Og la oss foreta en aldri så liten bildeanalyse her:
Vi ser Petroas tvillingtårn (som, for den som måtte lure på det, er ekstremt høye. L har vært der). Vi ser noen østen-inspirerte blomster som Si automatisk analyserte seg frem til at måtte være Lotusblomster. Og vi ser et harmonisk smilefjes.

Smilefjeset har volda TheRESAs analysebyrå problemer. Er det vi ser en indikasjon på et svært harmonisk menneske, eller snakker vi ectasy? For det er jo ikke til å komme fra at slike smilefjes minner oss som var unge på 90-talet cirka like mye om sånne forbudte stoffer de hadde på raveparties som de minner oss om fluortabletter..

Debatten som kom i kjølvannet av tolkninga skal ikke gjentas i for store ordelag her - men vi kan konstatere at vi står overfor et klassisk tilfelle av "er dette Østen med Østens egne øyne, eller er dette et uttrykk for Vestlig (og dopa) kulturimperialisme". Klassisk akademisk debatt, med andre ord.

Nuff said - la oss bevege oss mot plagg nummer to.

Sosiologisk truse. Ifølge eieren selv.

Vestlig kvinne. Troa på seg selv. Ganske åpenbart - hun løper rundt med en opphøyelse av seg selv på rompa. Hun kunne vært sjefen, hadde det ikke vært for at....

Statsvitenskaplig truse. Hilsen den litt misunnelige statsviteren.

...hun nok må se seg slått av en ikke bare frigjort og selvtillitsbefengt, men ledende i tillegg.

Og som et lite PS. Jeg skulle ønske jeg kunne påstå dette var en ny-feministisk analyse, bare for å kunne si at Line Konstali tar feil. Bare fordi jeg er litt opprørsk (og burde lagt meg). Men det kan jeg ikke - hun har derimot helt rett. Og bare fordi jeg ELSKER svarene hennes her (selv om jeg ikke liker avisen hvor hun er intervjua), skal jeg jammen kjøpe boka, selv om jeg er barnløs og i ferd med å passere den magiske grensa fra der hvor man vekker oppsikt om man blir gravid til den alderen hvor man ventes å klekke når som helst.