VARNING !!!!!! Facebook kommer automatiskt att skanna din hjärna via bildskärmen. För att blockera, gå till köket -> skåpet med lådor -> övre högra låda -> därefter ta bort boxen där det står "aluminiumfolie." Linda all återstående folie runt huvudet. Facebook håller tyst om detta. Kopiera och klistra in på din status.
mandag 15. februar 2010
En advarsel
Den beste facebookadvarselen vi har fått, kom i dag. Den er til og med på svensk, og det passer kollektivets svenske innbygger bra. Da vi nå har brukt opp all aluminiumsfolie på å beskytte oss, har vi dessverre ikke bildebevis å bidra med - ennå. Men det kommer. Kanskje.
mandag 11. januar 2010
Nå må du pinadø kaste flaskan dine sjøl...

Her i dag var Si innom facebookprofilen til ei venninne. Venninna er med i gruppa "JA til pant på vinflasker".
Gruppa presenteres på følgande måte: "Har ikke alle en vinflaske eller to liggende og samle støv? Hvem orker vel å hive dem i glasskonteineren etter en fest? Ærlig talt, det burde vært pant på dem!"
Her hos TheResas har dette med opphoping av tomme vinflasker vore ei utfordring over lengre tid, kanskje særlig fordi vi har vore flinke til å ha fleire fester på rad, men ikkje like flinke til å ta turen innom glasskontaineren på vegen til og frå ting. Uansett korleis vi prøver, er og blir det ein omveg.
Derfor innfører vi nå eit nytt regime i påvente av ein pant som aldri kjem til å komme. Kvar gong det er fest hos oss, går turen nordover til glasskontaineren før den går sørover og ut på byen. Så slepp vi å dagene derpå irritere oss over tomme flasker.
Vi trur på stor suksess.
lørdag 14. november 2009
Pass på S'en!
Vår kjære Sa er omsider tilbake i sivilisasjonen. Etter en svært strabasiøs tur. Fordi flybilletten var til Las Palmas, og hun kom fra La Palma. Fredag den 13. slo til! Dette er en generell advarsel til alle som lar andre bestille flybillettene for seg: pass på s'ene.
Forøvrig kan man også melde at denne advarselen gjelder på generell basis - pass på S'ene, i alle fall de her i huset.
Forøvrig kan man også melde at denne advarselen gjelder på generell basis - pass på S'ene, i alle fall de her i huset.
Etiketter:
dagligliv,
heldigvis ikke dagligdags
tirsdag 10. november 2009
SNIKFEMINISME
Trusepublikasjonen startet en debatt som vi ikke kan la ligge - er trusene et tegn på snikfeminisme?
Dette kan i utgangspunktet tyde på en radikalisering i en undergrund-feminist bevegelse, ergo kan det tyde på en farlig og villedende feminisme. Påstanden kan så klart kritiseres, og jeg har selv hatt mine tvil om saken. Likevel da jeg på morgenen i dag satte meg ned for å lese Dagbladet over kaffekoppen, fikk jeg bevis for påstanden til (L) "feminister mot svineinfluensa" stod det, med påfølgende sitat "viser trusa i protest".
Herregud da - er dette feminisme? ja, det kan vi stille spørsmål om, men til tross for det oppsiktsvekkende oppslaget, er dette kun et bevis på (L) sin påstand - dette er snikfeminisme - en ytterliggående reaksjon på samfunnet med svineinfluensaen som empiri.
Hvilke konsekvenser har dette for den "riktige" feminismen? (hva nå enn det måtte være). Utviklingen er brutal og skummel, moderne og ambasiøs - jeg ser frem til produksjonen av (nye) truser med trykk som "kvinner mot swineflu, naken er best, av med klærne og jeg liker ikke griser"
fredag 6. november 2009
Ny leigetakars rom
RESA-jentenes kollega (i både eine og andre forstanden), Marx-Lenin, fant etter å ha lese bloggen vår ut at ho hadde lyst til å flytte inn på bøttekottet vårt. Vi har ikkje noko bøttekott, men vi har eit koffertkott. Der skal vi til og med få lys, om berre A og Si kjem seg på IKEA. "Ekko da i ekko vege" (ein eller annan dag i ei eller anna veke) skal vi publisere eit bilde av As bittelille rom (ho søv mellom det som ein gong var ei dør i ganga vår..) - men fram til dess: her, oppå alle koffertene, er det Marx-Lenin skal bu. Vi gler oss.
torsdag 5. november 2009
Jippi! ....eller?
Kom heim i går. Oppå frysa hadde nokon lagt ei avis som eg bare glimtvis oppfatta. Men glimtet var nok til å skjøne at HER var det gode nyhende:

Så i min lille naivitet eller i min overaktive hjerne (for så vidt to sider av same sak) gjekk følgande tankar gjennom hovudet mitt "nei så kjekt! OMG! Kva skal eg bruke 9 veker ferie på? Er dette noko LO har kjempa gjennom? Og dei raud-grøne har sagt ja til?! Så deilig!! Men må eg like LO nå? Og korleis i helsike skal eg få gjort noko som helst på jobb - det er jo vanskeleg nok å ta ut avspaseringa som det er i dag, ein har jo aldri tid til å ta fri. Er dette eit svineinfluensatiltak? Vent nå litt..."
For ja, vent nå litt. Kven er det som får 9 veker ferie? Jo, ungane i Osloskolen. Medan foreldra har like lite ferie som før. Torgeir Ødegård meiner at dette er ein god grunn til å sende ungane på sommarskolen i ferien. Joda.
Er det lærarar vi burde bli, heile bølinga?
For ja, vent nå litt. Kven er det som får 9 veker ferie? Jo, ungane i Osloskolen. Medan foreldra har like lite ferie som før. Torgeir Ødegård meiner at dette er ein god grunn til å sende ungane på sommarskolen i ferien. Joda.
Er det lærarar vi burde bli, heile bølinga?
onsdag 4. november 2009
Svin(at)e-influensa!
Sprøyter, vaksiner, masker, snørr og gørr er fremtredende i norske medier om dagen, og lesertallet øker stadig - svineinfluensa er blitt et svært populært begrep å bruke om dagen. Noe alle begrepshistorikere vet er at begrepene skiller seg fra ordene ved deres flertydighet, ergo er begrepet om svineinfluensaen like realativistisk som alle andre begreper.
Nei, jeg sier IKKE at det er alvorlig, men hvor skal grensen gå?
Norske medier var tidlig ute med å advare mot massehysteri, vel, da hjelper ikke akkkurat denne svineokkupasjons markeringen heller - snakk om dobbeltmoral:

Svin(at)e - influensa er en bedre betegnelse spør dere meg!
tirsdag 3. november 2009
Ufrivillig eigenpleie
Eg hater, virkelig hater, ufrivillig eigenpleie.
Eg rekner med at dei fleste kjenner konseptet med eigenpleie - tid som "bare er di", der du kan gjere ting som gjer deg glad, gir deg energi eller får deg til å sjå betre ut (med eller utan tilføring av merkelege kjemiske masker på huden).
Mi form for eigenpleie plar innehalde følgande element: (a) film (b) bok (c) fotbad (d) mange store kopper te (e) store mengder musikk frå mi stadig voksande CD-samling og (f) - om eg føler for å slå på stortromma eller billedleg slå ut håret - fotbad. Og eg virkelig elsker akkurat det konseptet, fordi det gir den naudsynte energien som trengs for å få kvardagen til å gå.
Konseptet ufrivillig eigenpleie, derimot, er når ein ganske ufrivillig plasseres i senga si, fortrinnsvis under dyna, medan punkt a - e berre blir element med primærfunksjonen "bidra til å få tida til å gå".
Takk vere feber og ein mage som ikkje er heilt av det gode, har eg fått tid til slikt som sakpapirlesing, å (endeleg) sjå Fanny&Alexander - og å lese ut heile denne boka:
Eg har aldri vore spesielt stor fan av Kristopher Schau, og særleg ikkje når han går solo. (Etter å ha sett han ete Makrellsmoothie med heil råtten makrell og diverse ekle ingredienser i Gravane for nokre Quarter sidan, har han vel op mange måter mista dei stjerner han eventuelt måtte ha få bygd opp hos meg...)
Og derfor var det til min store overraskelse at eg, etter å ha lese eit intervju med han som dumpa ned i epostboksen på jobb, plutseleg stod inne i ein bokhandel og sa "den boka skal eg ha". Ho er kort, lettlest og ein tankevekkar. Og ein må-lesast.
Men det finst nokon gode ting med å vere sjuk også: ein set på ein heilt annan måte pris på dei ein omgir seg med. Desse søte sambuarane som stikk hovudet inn døra, snakkar litt om kva dei har gjort og overøser ein med sympati. Verda blir faktisk ein betre stad. Eg er nesten sikker på at det i seg sjølv gjer ein frisk!
Helsing ho med verdas beste sambuarar
Den som venter på noe godt, venter ei forgjeves!
Henrykt roper A "Jey" & "HURRA" fra stua, bare noen meter fra rommet til S. Det er en forunderlig og hengiven glede - nesten sånn man kan se religiøse mennesker i kirken har, når presten berører et tema de har kjært. Gleden er S sin fortjeneste, da hun som alltid med effektivitet i ermet har opprettet en blogg for kollektivet, en idè som har ligget i kulissene lenge. Vi vet alle forskjellen på tanker og handling, og for de fleste av oss blir det som oftes kun med tanken, derimot har S skjønt livets hemmligheter, og som det handlende menneske hun er, har hun i dag skapt stor glede for oss jentene i kollektivet. Takk S - den som venter på noe godt, venter ei forgjeves!
Abonner på:
Kommentarer (Atom)

